Det kan du lese mer om her.

Regenerativt landbruk er ingen beskyttet praksis slik som for eksempel økologisk landbruk, og har ingen juridisk definisjon. Hvis du søker etter én definisjon, vil du derfor finne mange ulike definisjoner. Organisasjonene bak denne siden støtter definisjonen laget av bønder selv, gjennom organisasjonen European Alliance for Regenerative Agriculture (EARA).

Du kan hjelpe til med å opprettholde betydningen av regenerativt landbruk ved å fortelle både skeptiske og nysgjerrige folk at det finnes en definisjon som er laget av bønder selv, som de kan lese på denne nettsiden.

Hvis man regenererer jord- og økosystemhelsen på et gårdsbruk, vil man over tid kunne få svært positive resultater. Man kan blant annet oppnå:

• Mer liv over og under jordskorpa

• Et styrket ressursgrunnlag, som produserer mer mat og andre råvarer med mindre behov for eksterne innsatsfaktorer.

• Bedre jordstruktur, økt vannopptak og økt karbonlagring i jorda

• Sunnere planter

• Bedre helse for dyra

• Økt biologisk mangfold

• Økt motstandsdyktighet mot plantesykdommer og parasitter

• Et landskap mer robust mot klimaendringer og ustabile/mer ekstreme værforhold

En gård regnes som regenerativ dersom jordhelsen og økosystemhelsen for øvrig blir bedre over tid, og deretter holder seg på et høyt nivå. Mye kan man observere med egne øyne og med enkle målemetoder, men for å være sikker må man bruke spesifikke målemetoder som dokumenterer forbedringen år for år. I e-kurset kan du lære mer om hvordan man kan overvåke utviklingen, og hvilke målemetoder man kan bruke.

Du trenger bare et jordstykke og litt kunnskap. Grunnleggende kunnskap om regenerativt landbruk kan du få ved å ta e-kurset. Du finner også mange andre gode kilder til kunnskap på denne nettsiden.

Økologisk landbruk er en juridisk beskyttet praksis som er fastsatt i økologiforskriften. For å være godkjent som produsent av økologiske varer, må du drive gården i henhold til regelverket. Regelverket omfatter blant annet krav for å sikre god dyrevelferd, samt restriksjoner mot syntetisk gjødsel og kjemiske plantevernmidler.

Regenerativt landbruk er ingen juridisk beskyttet praksis. Det betyr at hvem som helst kan kalle seg regenerativ, uten å måtte bevise det. I utlandet finnes det nå forskjellige merkeordninger for regenerativt landbruk, men ingen av disse er juridisk beskyttet, og det er opp til de som forvalter merkeordningen å sette kravene for hva som kan godkjennes.

Forkjempere av regenerativt landbruk ønsker at regenerativt landbruk skal måles, og at det er resultatet som skal avgjøre om gården er regenerativ. Det betyr at det er en påvist bedre jord- og økosystemhelse som betyr noe, ikke hvordan man driver.

Regenerativt landbruk er derfor åpen i forhold til utgangspunktet man står i, og både de som driver konvensjonelt og økologisk kan drive regenerativt. Det er mange ulike metoder man kan bruke for å oppnå regenerering. Det viktigste er å holde seg innenfor naturens egne prinsipper, og tilpasse metodene til den konteksten man er i.

Det er en del likheter mellom bærekraftig og regenerativt landbruk. Bærekraftig landbruk er, på samme måte som regenerativt landbruk, ikke en beskyttet praksis. Bærekraftig landbruk kommer fra konseptet bærekraftig utvikling, hvor man tar hensyn til økonomiske, sosiale og økologiske forhold samtidig for å redusere den negative påvirkningen på natur og mennesker. Konseptet har et langsiktig perspektiv, hvor man skal kunne imøtekomme dagens behov uten å begrense fremtidige generasjoners evne til å dekke sine egne behov. Utover dette er konseptet vagt, og kan omfatte svært mye forskjellig landbrukspraksis.

I regenerativt landbruk tas det også hensyn til økonomiske, sosiale og økologiske forhold, spesielt hvis man tar i bruk beslutningsrammeverket Holistic Management. Man fatter beslutninger med et langsiktig tidsperspektiv. I regenerativt landbruk går man imidlertid enda lengre, fordi man må kunne bevise en forbedret jord- og økosystemhelse år for år. Landskapet vi overlater til neste generasjon skal derfor være bedre og mer produktivt, enn det var da vi tok over.

Ja! Alle gårdsbruk kan begynne med regenerative prinsipper. Du skal helst ikke kalle deg regenerativ før du kan vise til positive resultater på jord- og økosystemhelse over tid.

Når det er sagt, så er det en forutsetning at gården faktisk forvalter jord og at driften hovedsakelig baserer seg på dette jordbruket. Hvis man driver med storskala oppdrett av for eksempel gris eller slaktekylling med kun innkjøpt fõr, vil det være vanskelig å oppnå bedre jord- og økosystemhelse.

Siden det ikke er et regelverk som omfatter hvordan man driver, kan man i teorien bruke både syntetisk gjødsel og kjemiske plantevernmidler i regenerativt landbruk. Dette kan i noen tilfeller også være nødvendig i en overgangsperiode. I praksis vil hyppig bruk av dette være ugunstig fordi det har en negativ påvirkning på jord- og økosystemhelse, og det vil være vanskelig å oppnå et regenerativt resultat.

Som nevnt tidligere, er det ingen fastsatte regler i regenerativt landbruk. I teorien kan man bruke de metodene man vil, så lenge man kan påvise bedre jord- og økosystemhelse som resultat. Siden pløying vanligvis har negativ påvirkning på jordlivet, er det imidlertid mange som unngår å pløye i regenerativt landbruk.

I e-kurset går vi gjennom de seks jordhelseprinsippene, som er naturens “spilleregler” for å oppnå god jordhelse. Jordhelseprinsipp nr. 2 er “Begrens jordforstyrrelser, både fysiske og kjemiske”, fordi jordlivet har de beste forholdene for samspill med plantene når de får være i fred fra negative forstyrrelser.

Hvor negativt pløying er for jordhelsen, handler imidlertid også om tilstanden på jorda fra før, hyppighet, intensitet, klima- og værforhold, dybde og flere andre ting.

Som nevnt tidligere, er det ingen fastsatte regler i regenerativt landbruk, og mye handler om å velge og tilpasse metodene man bruker til den konteksten man driver innenfor. Når det er sagt, er det 6. jordhelseprinsippet “Integrer dyr etter naturens mønstre”. Beitedyr spiller en svært viktig rolle i oppbygging og vedlikehold av jordhelse og sunne økosystemer. Man kan likevel oppnå regenerering uten bruk av beitedyr.

Målrettet beiting er en måte å styre beitedyr på, for å oppnå et regenerativt resultat. I målrettet beiting tar man utgangspunkt i naturens urgamle samspill mellom beitedyr og grasmark. Ved å ta hensyn til plantenes behov for avbeiting, vekst og hvile, samtidig som man sørger for at dyra får dekket sine behov, kan man oppnå økt plantevekst og forbedret jord- og økosystemhelse.

Det kommer an på utgangspunktet ditt og hva du produserer. Det koster i tidsbruk å lære seg nye metoder og finne ut hva som fungerer for deg i din situasjon, og for noen vil overgangen fra konvensjonelle metoder til regenerative prinsipper være krevende fordi jorda er så avhengig av kunstgjødsel og sprøytemidler. Det kan også koste en del dersom man må investere i nytt utstyr eller ny infrastruktur. Samtidig vil man kunne spare mye på redusert bruk av ulike innsatsfaktorer, og bli mindre sårbar for svingninger i pris.

Hvis du har beitedyr og lav produktivitet på jordene, vil du kanskje måtte redusere flokken de første årene for at gresset skal få nok hviletid. Deretter opplever mange at de kan øke flokken ettersom planteproduktiviteten øker.

Og hvis du tenker på hva du gir videre til neste generasjon, er det å drive regenerativt en langsiktig investering i gårdens viktigste ressurs, nemlig jorda.

Igjen, det kommer helt an på utgangspunktet ditt, og hva du produserer. Men målet er at man gjennom regenerering av jorda oppnår økt produktivitet. I en overgangsfase vil man imidlertid kunne trenge mer areal for å oppnå lik produksjon som før, spesielt dersom jorda er i dårlig stand.

Det kommer helt an på utgangspunktet ditt, og hva du ønsker å produsere. Det er derfor ikke mulig å svare på her. Se for øvrig de to spørsmålene ovenfor.

Dette er litt som å spørre: “Hvor mange epler kan man produsere i en eplehage?”. Hvor mange epler man kan produsere kommer selvfølgelig helt an på konteksten; hva slags klima man er i, hvilken breddegrad, hvor mye regn man får, hva slags epletrær man har, hvordan man beskjærer trærne, og så videre.

Slik er det med lagring av karbon i jorda også, det kommer helt an på konteksten. Det vi vet er at både jordlivet og plantene trenger karbon, og er, sammen med dyr og oss mennesker, en del av karbonkretsløpet. Karbonkretsløpet drives av solenergi, og karbon kan lagres i organismer i jorda via plantene. Hvor mye karbon man kan lagre i jorda på et jorde, avhenger av hvor velfungerende jorden er og hva slags planter som mater jorda med karbon. Hvor velfungerende jorden er, kan variere bare på ett enkelt jorde, og opprettholdelsen av karbonlagringen avhenger av hvordan jorda drives år for år. Det er derfor vanskelig å få nøyaktige og reelle data.

En del forkjempere for regenerativt landbruk forsøker derfor å skifte fokus fra karbonlagring til det store bildet. Vi bør heller se på hvordan naturen som helhet responderer på landbrukspraksisen, med mål om å regenerere hele økosystemet, framfor å "kun" se det i et klimaperspektiv.

Likevel hadde det vært fantastisk hvis regenerative bønder kunne bli kompensert for å lagre karbon i jorden, og dermed bli verdsatt både økonomisk og sosialt sett for å være en del av klimaløsningen - samtidig som man produserer mat og gir en rekke andre økosystemtjenester.

De siste årene har det dukket opp flere lovende metoder for å måle karbon i jord mer nøyaktig. En rekke prosjekter er nå i gang hvor man forsøker å utnytte potensialet i karbonkreditter i jord, for å samtidig kunne finansiere store prosjekter innen regenerativt landbruk. Her kan du lese litt om noen slike prosjekter.

Ja, grønnvasking er dessverre et problem. Siden regenerativt landbruk ikke er en juridisk bestemt praksis med et eget regelverk, er det svært utsatt for grønnvasking. Hovedsakelig handler dette om at enkelte hevder at spesifikke metoder eller produkter er regenerative. Man ser reklame for salg av “regenerative” innsatsfaktorer, som bonden kan kjøpe. Eller store selskaper som selger “regenerativ” mat eller klær, uten at man kan spore opprinnelsen. Det er derfor lurt å være litt skeptisk. Som beskrevet tidligere, er det resultatet som teller, ikke hvilke metoder eller produkter man benytter seg av.

Regenerativt Norge og Norsk landbruksrådgivning jobber med å teste en egen verifiseringsordning for regenerativ beitebruk i Norge. Da bruker vi målemetoden Ecological Outcome Verification, for å dokumentere effekten på jord- og økosystemhelse over tid. Du kan lese mer om dette prosjektet her.

Det er mulig å oppnå et regenerativt resultat på egen gård, og samtidig importere innsatsfaktorer som for eksempel kompost, halm og tilleggsfõr, uten at disse kommer fra regenerative gårder. Det er hovedsakelig resultatet på jord- og økosystemhelsen på hvert enkelt gårdsbruk som teller. Definisjonen vi bruker på regenerativt landbruk, inkluderer imidlertid dette punktet:

“Et regenerativt landbruk er systemisk og fordrer regenerering i alle naturlige ledd av produksjonen.”

Dette betyr at man skal sørge for at også importerte innsatsfaktorer kommer fra regenerative kilder. Siden det foreløpig ikke finnes veldig mange regenerative gårdsbruk i Norge, må man være pragmatisk og finne den beste kilden man kan, dersom man skal benytte importerte innsatsfaktorer.

Et annet moment som bør ses i sammenheng om kilden er regererativ eller ikke, er hvor kilden er lokalisert. Det er ofte et ønske blant regenerative (og mange andre) bønder å benytte seg av stedegne og lokale ressurser, såkalt “kretsløpslandbruk”. Dette fordi det blant annet gir mindre økonomisk og driftsmessig sårbarhet for bonden, lavere ressursbruk i form av transport, økt kontroll på tilgangen og et sterkere lokalsamfunn.

Siden regenerativt landbruk er så nytt, er det mye som må finnes ut av, og det gjenstår å se om regenerering i flere ledd etter hvert vil komme inn som et krav i regenerative merkeordninger.