På Høgaunet gård i Levanger lever mangesysleriet i beste velgående. Her finner en høns og kaniner, og det produseres grønnsaker, mikrogrønt, urter og blomster. Høgaunet gård drives av gårdsjenta Andrea og tidligere bygutt Lars Bjarte - et par med en felles drøm om å bidra til et bærekraftig landbruk. Drivkraften for det meste som gjøres på gården, er ønsket om å lage god mat fra god jord. Dette mener Andrea og Lars Bjarte de kan få til gjennom regenerativt landbruk.

Kan dere fortelle litt om gården og hva dere holder på med her?

Vi har faktisk bodd på gården siden 2012, men hadde egentlig ikke tenkt å ta over. Dette endret seg underveis, og i 2021 tok vi formelt over gården. Andrea har vokst opp her, og foreldrene hennes bidrar fortsatt aktivt med stort og smått. Før vi tok over, hadde Høgaunet blitt drevet konvensjonelt i alle år, men da vi kom trekkende med nye tanker og perspektiver så var ikke Andreas foreldre vonde å be – de heier på oss!

Vi brukte mye tid – rundt 2-3 år - på å sette oss godt inn i ting før vi tok over gården og skulle prøve å gjennomføre regenerativt landbruk i praksis. Vi startet med kaninkjøttproduksjon. Kaninene våre bor inne i fjøset og fores primært opp på grovfôr (høy) med litt tillegg av mineraler og vitaminer i kraftfôr. Et mordyr kan på ett år produsere like mye kjøtt som en sau, men med langt mindre bruk av fôr. Per i dag har vi 10 mordyr, men vi har mulighet til å øke dette til 20 på sikt.

Vi slakter kaninene selv her på gården. Gårdsslakteriet vårt stod ferdig i 2019, og er også tilpasset slakt av fjørfe. Vi har en flokk på rundt 500-600 beitende høner, og egg deretter. Når de gamle hønene i flokken skal slaktes, blir de fort solgt – dette tar vi som et tegn på at kvaliteten er god.

Utover dette dyrker vi tomater, agurker og litt paprika i drivhus om sommeren. Vi brenner for å ta vare på alle ressursene på gården, og har derfor et mål om null svinn på all grønnsaksproduksjonen vår - det betyr at vi også driver med noe videreforedling av overskuddsvarer. I tillegg dyrker vi mikrogrønt året rundt i et lite drivhus inne i gårdsbutikken. Fra juli til september/oktober kan vi også levere blomsterbuketter på bestilling, av usprøyta blomster dyrket i egen hage.

Hva vekket interessen deres for regenerativt landbruk?

Vi havnet vel litt på YouTube-kjøret, særlig Lars Bjarte, og ble inspirert av hva vi så her. Vi var særlig interessert i hvordan man kan drive med regenerativt landbruk i en viss skala slik at det går an å overleve som en bedrift. Etter hvert ble det mange bøker og også litt kursing rundt dette temaet.

Interessen skjøt virkelig fart under koronapandemien – da fikk vi enda mer tid til å gå inn i dette. Vi startet opp med beitehøns, og gikk på kort tid fra 15 høner til rundt 600 – det ble en bratt læringskurve!

For oss handler vel dette i bunn og grunn om følgende spørsmål: Hvilke ressurser har vi, og hva slags fremtid ønsker vi? Måten landbruket drives på i dag er ikke bærekraftig i lengden fordi vi utarmer jorda. Vi ønsker å være en del av løsningen, og da må vi tenke nytt og endre praksiser.

Hvordan jobber dere med matproduksjon på gården?

Hønene våre spiller flere roller: Ikke bare produserer de egg og blir etter hvert til kjøtt, men de er også helt sentrale i jordforbedringsarbeidet på gården. Om våren settes hønene ut på åkeren med eget krypinn der de vagler og legger egg. Huset deres er flyttbart, så vi kan flytte dem rundt på åkeren gjennom hele sommersesongen for å gi åkeren pleie og næring.

Når hønene er ute, har de anledning til å lete etter insekter og annen ‘snacks’, samt utføre naturlig atferd som å hakke og sparke i jorda. På seinhøsten flytter vi hønene inn i drivhuset hvor vi dyrker grønnsaker om sommeren, og der får de slå seg løs med restene av årets tomat- og agurkproduksjon.

I en nydelig sirkel, så skaper jo dette igjen da et godt utgangspunkt for grønnsaksproduksjonen i sommerhalvåret. I siste del av mai planter vi ut tomat- og agurkplantene i drivhuset der hønene var på vinteren. Her er det nå enormt med næring som tomatene og agurkene trenger. Vi bruker ikke kunstig lys eller oppvarming, og lever på den måten tett på naturelementene og årstiden. Arbeidet med grønnsaker er hektisk når det står på, med høsting 3-4 ganger i uka og annet ukentlig stell.

Vi bruker ikke sprøytemiddel på blomstene vi produserer på gården, og når det gjelder kaninene så ønsker vi at disse skal få utfolde seg så naturlig som mulig og jobber stadig med utvikling av bur- og bingesystem som fremmer dette.

Vi føler at vi fremdeles er i startgropa når det gjelder regenerative praksiser, og det er mye vi har lyst til å finne ut av. Vi er blant annet nysgjerrige på effekten av å ha større beitedyr på gården med tanke på jordkvaliteten. Vi er heldige og får låne noen av naboens kviger som får gå foran hønene på åkeren om sommeren for å tilføre enda mer næring og bidra til et enda rikere mikroliv i jorda, og vi drømmer om å kunne introdusere egne drøvtyggere en gang i fremtida.

Har dere merket noen endringer underveis etter at dere tok over?

Det brukte å være konvensjonell melkeproduksjon på gården, men denne drifta ble lagt ned tilbake i 2009. Når det gjelder våre produksjoner, så har vi jo ikke erfaring med å gjøre det på noen annen måte enn hvordan vi gjør det i dag. Men det vi har observert etter tre sesonger med beitehøns, er at vi ser vesentlig mer småfugl og insekter og et rikere artsmangfold. Ekstra gøy er det at det ser ut til at vi har fått tilbake låvesvalen.

Det ser også ut til at praksisen med beitehøns gjør susen med tanke på grasveksten. Det er overraskende hvor fort graset kommer opp igjen etter at hønene har beitet over i stedet for at det har blitt klippet rett ned, og flere av naboene våre har lagt merke til og kommentert nettopp dette.

Når det gjelder volumet på eggproduksjonen, så er nok ikke denne så annerledes fra konvensjonell produksjon. Det vi kanskje er mest stolt av, er kvaliteten vi kan tilby - både på egg og grønnsaker. Gjennom det varierte kostholdet som hønene våre får, og den svært næringsrike jorda og naturlige modningsprosessen som danner utgangspunktet for grønnsaksproduksjonen, så produserer vi mat med svært god smak! Og dette er ikke basert på synsing eller ønsketenkning fra vår side – dette kan vi si med forankring i mange, positive tilbakemeldinger fra kunder og godt salg.

Men et viktig poeng i denne sammenhengen, er at vi deler samme mål som alle andre norske bønder, uavhengig av hvordan man velger å gjøre ting på gården. Vi ønsker alle som bønder å produsere god og næringsrik mat til innbyggerne i Norge. Her på Høgaunet gård driver vi litt forskjellig fra de fleste andre gårder, men vi har ikke grunnleggende forskjellige verdier, og vi tar gjerne en prat over en kaffekopp for å svare på spørsmål som folk måtte ha.

Overvåker eller måler dere systematisk utviklingen på gården på noen måte, for eksempel gjennom jordanalyser, vanninfiltrasjon eller liknede?

Nei, vi gjør ikke det, men dette er noe vi ønsker å komme i gang med – vi må bare sette oss litt mer inn i det først. Og så klart, det vil kreve litt av oss i form av tid, men vi tror det kan være verdt det. Vi har jo som sagt gjort våre observasjoner her på gården, men disse er til syvende og sist subjektive oppfatninger.

Hva synes dere har vært, eller er, den største utfordringen med å jobbe for regenerering?

Det er todelt, og handler om økonomi og tid. Det er jo generelt kostbart å ta over og drifte en gård. Vi har investert mye, men ikke fått tilskudd i denne prosessen. Vi har kun litt avløsertilskudd i kaninproduksjonen. Når det gjelder tidsaspektet, så handler dette om at denne typen mangesysleri krever gode prioriteringer, og her har vi nok ikke alltid vært like flinke.

Hva er den største gleden med å jobbe for regenerering?

Det er nok gleden ved å se hvordan måten vi driver på påvirker jorda og kvaliteten på maten på en positiv måte. Og så lever vi lenge på tilbakemeldinger fra for eksempel foreldre som forteller oss at barn som normalt ikke spiser tomater elsker tomatene fra Høgaunet, eller at de bare vil ha egg fra gården vår. Da blir man jo stolt. Og så er det artig å få ta del i litt folkeopplysning – rett og slett bidra til å øke folks forståelse av hvor maten kommer fra.

Andreas og Lars Bjartes råd til andre bønder som vil drive regenerativt

Sett deg inn i ting: Finn informasjon på nettet, søk opp nettverk og be om råd, ta kurs i holistic management - gjerne flere ganger.
Du trenger ikke å gå ‘all in’ med en gang - ta det gradvis og over tid. Start ett sted, og se hvordan det går.
Ikke la deg overvelde, og husk – ting vil ikke gå glatt hele tiden.
Vær nysgjerrig, og forsøk å utfordre deg selv på å tenke utenfor boksen.
Tål at andre kanskje synes det du holder på med er rart.
Ha gode og åpne samtaler med bønder som driver annerledes enn deg selv.

Høgaunet gård