Fossnes gård

26. mars

Tor Helge Brandsæter tok over hjemgården Fossnes gård i 2009. Fra og med samme år la han om fra konvensjonell til økologisk drift. Et flerårig jobbengasjement i Thailand ble starten på interessen for å drive regenerativt, og etter hjemkomsten i 2017 er det denne tankegangen som har vært ledestjernen for alt arbeidet på gården.

Hvem: Tor Helge Brandsæter
Hva: Fossnes gård, ca. 500 mål dyrka mark og 635 mål skog
Hvor: Hvittingfoss, Buskerud
Produksjon: Korn, kjøtt av rasene Angus og Østlandsk Rødkolle
Omsetningskanaler: Selger korn til Sigdal Mølle (er medeier), REKO (kjøtt)

Kan du fortelle litt om gården og hva du holder på med her?

Jeg vokste opp på gården, og selv om jeg ikke er odelsgutt, er det altså jeg som har overtatt Fossnes. Da jeg overtok i 2009, la jeg om til økologisk drift.

Jeg er utdannet sivilingeniør fra NMBU, og jobbet noen år i Thailand. Dette oppholdet gav meg noen viktige opplevelser og innsikt som jeg tok med meg hjem. Bøndene jeg jobbet med der, har ikke anledning til å kjøpe innsatsfaktorer på samme måte som i Norge, og må jobbe for å utnytte fotosyntesen til det fulle. Dette var en måte å drive landbruk på som jeg ønsket å prøve hjemme på gården min.

Da jeg kom hjem fra Thailand i 2017, begynte jeg å legge til grunn regenerative prinsipper i driften. Hovedproduksjonen er korn, og så har jeg integrert ammeku for å akselerere prosessene i jorda. I 2019 startet jeg å dyrke urkorn, og nå dyrker jeg primært svedjerug, spelt og emmer. Dette leverer jeg til Sigdal Mølle, hvor jeg er medeier.

Hva vekket interessen din for regenerativt landbruk?

Som nevnt gikk det et lys opp for meg da jeg bodde i Thailand, og jeg fordypet meg etter hvert mer og mer i temaet. Det ble mye YouTube-videoer og lesing, og jeg gjorde meg kjent med ulike retninger, som holistic management.

Før jeg reiste til Thailand, drev jeg jo økologisk, men jeg følte ikke at jeg bygde videre på noe - det føltes tvert imot som at jeg startet fra scratch hvert eneste år. Når man driver regenerativt, er målet at en starter på et litt høyere fruktbarhetsnivå i jorda enn året før. Det var også en motiverende faktor at da jeg kom hjem fra Thailand, så var det utrolig mye kveke på gården, selv om den hadde blitt drevet på en måte som var på linje med de rådende anbefalingene. Jeg ønsket rett og slett å se om ting kunne gjøres annerledes og bedre.

Hvordan jobber du med matproduksjon på gården, og hvordan er dette annerledes fra andre bønder rundt deg?

En stor forskjell er bruken av plog. Før stod plogen helt sentralt, og jeg pløyde hvert år. Plogen ble solgt, og jeg har ikke pløyd siden jeg kom tilbake til Norge. Dette er overhodet ikke noe jeg savner, og fokuset nå er på å prøve å beholde jordprofilen i mest mulig grad til tross for skifte av vekster, for eksempel ved hjelp av overflatekompostering.

En viktig del av måten jeg driver på, er dyra. Disse blir satt ‘i arbeid’ på hele gården - ved hjelp av Nofence forsøker jeg så godt som mulig å få dem til å beite i sekvenser over hele arealet. Bruken av Nofence er viktig ettersom jeg ikke ønsker å bruke masse tid på å sette opp og ta ned gjerder.

Jeg håper å kunne basere driften på gårdens egne ressurser i årene fremover, uten behov for en rekke innsatsmidler. Dette mener jeg er en stor fordel for meg som bonde, og for miljø og klima.

Har du merket noen endringer underveis etter at du la om driften?

Ja, det har jeg. Det første jeg merket, var en forbedret jordstruktur. Blant observasjonene er flere meitemark, at jorda lukter bedre, og bedre infiltrasjon – problemet med vanndammer er forsvunnet.

Andre endringer er at det nå er langt mindre kveke og generelt nesten ikke frø-ugras. Og når kornplantene er på begynnerstadiet, har de friske og grønne planter – et tegn på at de har direkte kontakt med næringsrik jord. Før opplevde jeg at det var mye sturing til plantene greide å etablere et ordentlig rotnettverk.

Økonomien er bedre nå ettersom bruken av innsatsmidler og drivstoff er betraktelig redusert sammenliknet med da jeg drev økologisk. Sommeren 2021 sa jeg faktisk opp ingeniørjobben min for å satse som fulltidsbonde, og jeg synes det er utrolig motiverende å jobbe med å ta vare på og bygge opp jorda vår for kommende generasjoner.

Overvåker eller måler du systematisk utviklingen på gården på noen måte, for eksempel gjennom jordanalyser, vanninfiltrasjon eller liknede?

Ja, jeg tar bladsaftanalyser. Bladsaftprøver sendes til analyse for å måle innholdet av ulike næringsstoffer i plantesaften. Analysene har vist at plantene er ernært på en naturlig og riktig måte sammenlignet med når de er ernært ved hjelp av mineralgjødsel.

Når det gjelder størrelsen på avlingene, så varierer dette fra år til år, men kvaliteten er god. Jeg har klart å oppnå matkvalitet og høye proteinverdier alle årene jeg har drevet regenerativt.

Utover dette har jeg gjort ulike observasjoner, som at vannet som renner ut i elva her fra gården ser rent ut, og at jeg ser mer rovfugl enn før. Jeg hadde nok forventet å se en større oppblomstring av bier enn jeg har gjort, men dette er kanskje mer et globalt problem. Uansett, jeg forsøker å gjøre det jeg kan for å gjøre gården bievennlig. Det var et lite problem med en økning av jordrotter i starten av omleggingen, men dette ble regulert tilbake til et normalt nivå innen rimelig tid.

Hva synes du har vært, eller er, den største utfordringen med å jobbe for regenerering?

Sånn rent kollegialt så er det ikke optimalt å drive slik jeg gjør. Jeg blir jo en litt enslig svale her i området, og savner til tider noen flere jeg kan dele erfaringer med i det daglige. Dette er kanskje særlig viktig når ting butter imot, da trenger man støtte og motivasjon. Men jeg prioriterer å reise litt rundt forbi for å få et slikt fellesskap andre steder. Andre utfordringer med driftsmetoden er stedvis oppblomstring av dylle og tistel.

Hva er den største gleden med å jobbe for regenerering?

Det er gøy å gjøre alt man kan for å jobbe på lag med naturen og å forstyrre minst mulig – jeg finner det langt mer spennende å være bonde når jeg driver på denne måten. Og når man ser at det er fullt mulig å få det til, så er det ekstremt motiverende!

Tor Helges råd til andre bønder som vil drive regenerativt

Er du nysgjerrig og har lyst, er det bare å prøve, men ta utgangspunkt i egen risikovillighet – start i det små om du er usikker.
Start med å så underkultur og grønt voksende teppe, uansett hvilke vekster du dyrker.
Søk opp nettverk med personer du kan prate med, dette er særlig viktig i en startfase.
Ikke gi opp selv om ting kan virke vanskelig i begynnelsen. Dette er framtiden!

Ragnhild Bjelland-Hanley